Skolejente!

Vi har skolejente til høsten!

Sliten etter innskrivingsdag...

Solvår har var på innskriving på skolen i begynnelsen av mars. Selve innskrivingsdagen var like kaotisk for Solvår som vi visste den ville bli: Nytt sted, nye unger, nye voksne... da vil Solvår bare gå, gå, gå, finne ut hvor hun er og hva som skjer. Hun fikk med andre ord ikke særlig mye med seg av hva som foregikk, men hun fikk iallfall møtt sine to faddere (som virket som to greie, flinke jenter!), sine 24 framtidige klassekamerater, og 2 lærere.

Vi er i god dialog med skolen. De har vært representert på ansvarsgruppemøtene det siste året, en lærer har vært sammen med Solvår i barnehagen en dag, og Solvår og et par andre jenter fra barnehagen har vært på besøk på skolen et par ganger. SFO-personalet skal være med på neste ansvarsgruppemøte. Skolen har vært i dialog med ergoterapeut og fysioterapeut. Alle virker ivrige etter å gjøre sitt beste for at Solvår skal få det bra på skolen.

Vi må vel like vel innrømme at vi er spente.... Det er så mye som ikke passer for Solvår på skolen: Ikke kan hun sitte i ro, ikke kan hun ta imot en beskjed gitt til en gruppe, ikke kan hun snakke lavt eller ti stille, og hun henger jo generelt milevis bak de andre 6-åringene i mental kapasitet. Samtidig KAN hun lære! Hun lærer masse hver dag, men trenger et spesialtilpasset opplegg både for å trives og for å lære.

Hvorfor har vi da valgt å ha henne på nærskolen og ikke på en spesialskole? Fordi vi tror det er mulig å tilrettelegge for henne de første årene - de har klart det fint i barnehagen, og det bør være mulig å videreføre noen år til. Hvorfor skal ikke hun få gå sammen med barna fra barnehagen, når alle andre gjør det?

Samtidig tenker jeg faktisk at de andre barna og foreldrene har godt av at Solvår er der...! Vi har godt av å se at alle ikke er like, og at man kan ha et godt liv uten å oppfylle det perfekte idealet som presses på oss overalt. Selvfølgelig vil ikke Solvår kunne være med på alt sammen med klassen sin, men med riktig tilrettelegging vil hun kunne være med på MYE de første årene. Selvfølgelig vil ikke Solvår kunne danne vennskap på lik linje med de andre i klassen sin, men det betyr ikke at hun ikke har glede av dem, og de av henne.

Solvår har de samme rettighetene og den samme verdien som alle de andre 24 førsteklassingene på skolen hennes, og jeg nekter å gjemme henne bort!