"SSSSZZZZSSSS!"

Stadig nye milepæler!!
Solvår gjør seg etterhvert greit forstått med talespråk, men det at både r-lyd, f-lyd og s-lyd mangler helt, gjør at det for fremmede blir litt vanskelig å skjønne alt i farten. Men nå ser det ut til at s-lyden holder på å komme på plass: hun visler en slags plystre-lyd, særlig i de viktige ordene "spise" og "disse"  (østlandsk: "huske"). Hun er så søt der hun overdriver lyden: "Vil disszzsse!"

"Pisszzsse mat!"

Ellers kan vi melde om deilig sol- og vår-vær i helga, noe som passer Solvår perfekt! Hun maser "gå ut, gå ut" og vi må passe på å låse ytterdøra...
Også har vi hatt besøk av klassehunden til Solvårs 1.klasse - Pepper. Han har vært med på det meste.
Solvår er imidlertid litt forvirret: Er Pepper det samme som storebrors kamerat, Petter??

"Pepper leke"

Pepper er med i sykkelkurva

Milepæler :-)

Som hos de fleste barn går Solvårs utvikling litt i rykk og napp. Men med Solvår er progresjonen langsommere enn hos andre, så det er lettere for oss rundt å observere og få med oss hvert utviklingssprang, og det er utrolig morsomt! :-)

Solvårs to storesøsken gikk sikkert igjennom de samme utviklingsfasene. Forskjellen er vel for det første at den gangen så vi det som en selvfølge at modningen og de nye ferdighetene dukket opp... Og for det andre var hver fase hos dem kortere, og ikke så lett å få med seg. 

 Hos Solvår har det nå en periode vært lett å legge merke til at hun har utviklet et større følelsesregister. Tidligere har hun vært enten glad eller redd, egentlig - av og til litt irritert. Men de siste månedene har stadig nye følelser gjort seg gjeldende, særlig tristhet og sinne. Det å være trist er tydeligvis en veldig voldsom følelse, og Solvår har hatt episoder der hun har gått totalt i oppløsning, f.eks. over at Frøken Kanin ikke kan være med på skolen. Hun overveldes helt av tristheten og trengte i begynnelsen lang til på å roe seg, men har etterhvert lært seg litt mer å takle de følelsene som velter over henne. Hun har også lært seg å sette navn på det og sier "Solvår trist" - noe som er flott, men som hun fort lærte seg å bruke bevisst... Scene ved leggetid: Store tårer og peking på voksen-senga på rommet hennes: "Mamma sove store senga, Solvår  trist!"

"Stort sett er jeg blid, da!"

Når det gjelder sinne hadde vi en fantastisk episode på fredag, da vi sa hun måtte bli med på badet for å pusse tennene, noe hun absolutt ikke ville. Hun la seg ned på gulvet og sinna-hylte: "Solvår sinna!!" Noe vi valgte å overse, og etter 10-15 sekunder reiste hun seg opp og erklærte: "No ferdig sinna - no leke!" Da måtte vi le! Enn om alle kunne komme over nederlag like lett! :-)

"SÅNN var det, ja!"

En ny konkret ferdighet er også dukket opp - plutselig på lørdag knekte hun sykkel-koden og trødde rundt helt selv! Og da var det gjort: Pappaen måtte LØPE etter, til Solvårs store glede!

"...men aller helst vil jeg ha snø!"

Og nå er det så bare veier at vi kan finne fram tandem-sykkelen også - STAS!