God overstått påske!

Da er siste påskeferiedag snart til ende, og Solvår og resten av familien har hatt en FLOTT ferie!
Vi begynte med 4-5 dager i Fredrikstad sammen med farmor og farfar og onkler og tanter på den siden av familien, og har avsluttet hjemme på Tiller. Sol og varme hver dag!! :-)

Fin pip-pip!

Kjempegøy å se hvordag Solvår storkoser seg ute nå som det er mindre klær som skal på, lettere å bevege seg og mer å finne på. Hun vil ut, ut, ut til trampoline, sykkel, sandkasse, disse og rusjebane. Til å ikke ha språk kommuniserer hun veldig godt: Ingen av oss tvilte på hva hun mente da hun resolutt krabbet ut i gangen, tok på seg sykkelhjelm, viftet med joggeskoen sin, pekte på døra og sa "æ, æ, æ!".

På stranda ved hytta i Fredrikstad

Vi venter på en spesial 3-hjuls-sykkel fra hjelpemiddelsentralen, og gleder oss til det. Foreløpig betyr sykling enten å sparke avgårde med en liten traktor eller å sitte på sykkelsetet med mamma eller pappa. Vi planlegger kjøp av sykkelhenger.

Det kommer nok flere bilder av uteaktivitetene etterhvert - foreløpig sier vi vel overstått påske til alle!

Bak skyene... er Solvår!

Det hender at små ting plutselig treffer meg og får dagen til å skye over - i dag var det ei mor med en hylende unge i butikken som plutselig fikk meg til å ønske meg så inderlig en vanlig trassig 3-åring som kan hyle "dumme mamma" og sparke meg på leggen. En annen dag var det ei av jentene i barnehagen til Solvår som sa noe med den typiske logikken til en 2 1/2-åring som får alle til å le... Det er mye vi aldri kommer til å oppleve med Solvår, og noen ganger gjør det vondt.

For meg som norsklærer og språkinteressert gjør det særlig vondt å ha et ikke-verbalt barn. Solvårs aktive vokabular begrenser seg til hei, gå, der, mamma, pappa og endel dyrelyder. (Det passive ordforrådet er noe større, særlig i kombinasjon med tegn og/eller bilder.) Jeg savner så veldig å følge barnes lek med lyder og ord, å få være med på utforskningen og virkelighetsbyggingen som foregår gjennom språket...  Heldigvis har jeg nevøer og nieser jeg kan språk-leke med!

Av og til kretser tankene veldig rundt det som ikke blir. Men sorgen er stort sett aldri knyttet til den Solvår er eller det hun gjør - den dreier seg om det hun ikke er, ikke gjør, og aldri kommer til å gjøre - og det er faktisk en trøst. For når det kommer mørke tanker og skyer er Solvår selv den beste medisinen: Da det skyet over for meg i butikken i dag dro jeg så fort jeg kunne til barnehagen for å hente Solvår, og i det hun ser meg, lyser opp og sier sitt karakteristiske HEEEEI! er alle mørke tanker borte: Solvår er så skjønn, så fornøyd, så full av liv og vilje - Solvår er Solvår.

Solvår 3 år - HURRA!

Solvår 3 år - HURRA!

Det begynner å bli et par uker siden, men tiden flyr!

Solvår skjønte nok ikke konseptet bursdag, men hun skjønner veldig godt PAKKER, OPPMERKSOMHET og KAKE - så hun hadde ei flott bursdagshelg!

Dessuten feiret vi dagen med 4-5 skritt over gulvet!
Og bare på de to ukene som har gått siden 3-årsdagen har hun blitt veldig mye tryggere på to bein: Når slipper hun seg og går tvers over stuegolvet - stolt som en hane! (Eller liten kylling??!)

HERRRRLIG! :-)

"Hjelpe"-apparatet

Er det slitsomt å ha et anderledes-barn? Nei, Solvår i seg selv er faktisk veldig lite slitsom.