Hjemmedager med Solvår :-)

I går måtte vi hente Solvår på skolen fordi hun hadde kasta opp og hatt diaré...

Heldigvis virker det som det ble med det ene tilfellet, for hun var i bra form allerede i går ettermiddag. Men vi er lydige mot 48-timers-regelen og holder oss hjemme i dag og i morgen.

Det kan være greit med et par rolige dager hjemme uansett, for Solvår har vært ganske så sliten de siste par ukene, og nå i dag er hun daff og goddemt og nyter sofa, film og Ipad. Hun kikker ut på snøen, men sier "Ovå ikke gå ut!" - og da er hun ikke helt i form... vanligvis vil hun ut for en hver pris!

Når jeg bare klarer å koble ut alt det jeg egentlig skulle ha gjort både på jobb og her hjemme, er det egentlig ganske koselig med et par hjemmedager med Solvår. Lurer på hvor mange ganger man kan se "Karsten og Petra på vinterferie!" på to dager?? ;-)

En sol og en sky!

Dette blogginnlegget inneholdet en sol og en sky - en glede og en irritasjon. Tror vi begynner med irritasjonen, så kan vi avslutte med fryd og glede! :-)

Dagens sky/irritasjon: 
Solvår er blitt ei stor og flott jente! Vi var nettopp på helsestasjonen for måling og veiing, og fasiten er at hun er 27 kg og 127 cm høy. Sunn og frisk og fin! Ingen skyer eller irritasjoner der. Det som gjør at det skyer over er at hun nå har vokst ut av den største størrelsen med Libero-bleier, og må over på spesialprodukter fra apoteket.

Jada, vi skal begynne med do-trening også, men med skolestarten i høst har vi prioritert andre ting :-)

Sånn skal barnebleier være!
Hurra for DryNights!

Dette er bare klumpete og fælt!

Hjemme bruker vi DryNights-bleiebukser fra apoteket og er strålende fornøyd med dem - de er nette og tette ;-) Men skolen vil gjerne ha bleier som kan åpnes og lukkes, og det forstår vi godt - det letter stellesituasjonen veldig for dem hvis de slipper å ta av alle benklærne. Men hva har apoteket da å tilby ei frøken på 6 år? Jo, kjempestore, klumpete plastbelagte bleier som er så gedigne at vanlige strømpebukser og bukser ikke går utenpå! Det må da gå an å produsere noe som ligner på Libero/pampers sine tynne, pustende produkter - bare i større størrelser?? Vi er glade for at velferds-Norge gir oss bleier på blå resept, men jeg kunne gjerne betalt for bleiene, jeg, bare de passet?! Dersom noen har tips til gode bleier tar vi gjerne imot det!

Så over til dagens sol/store glede:

Jeg er heldig som har så mange som er glad i meg!!

Solvår har vært hos avlastningsfamilien i helga. Det er trippel glede!
- Glede for Solvår, som helt tydelig savner dem når det har gått ei stund siden siste avlastningshelg.
- Glede for meg, pappa'n og 2 tenåringer her hjemme, som kan gjøre "ikke-Solvår-vennlige-ting" ei hel helg.
- Og det er visst glede for avlastningsfamilien, også - noe som gjør det utrolig lett å levere Solvår hos dem fredag ettermiddag, med en følelse av at vi får lov til å dele henne med dem!

Men vi skulle gjerne ha funnet et annet navn på ordningen. "Avlastning" er forsåvidt et riktig navn på det, men for oss er det også veldig mye mer. Det er ikke bare en avlastning for oss i familien, det er rett og slett en ekstra familie for Solvår og en kjempegod støtte for oss. Da jeg skulle forklare ordningen for en amerikaner jeg snakket med, forslo hun "support-family" som betegnelse på dem. Tror jeg adopterer den:

Familien Larsen Strømme: Dere er støtte-familien vår!! Stilaset vårt, supporteren våre! Den 12. spilleren, som gjør at vi klarer å yte maks og at vi har krefter igjen til å irritere oss over klumpete bleier!

(Også kan jeg skrive om all sola som ligger i BESTEFORELDRE en annen gang!)

Verdens kuleste sykkel!!

Solvår og jeg synes vi har verdens kuleste sykkel, og det synes ungene på skolen til Solvår også! Når vi kommer syklende på denne stimler de sammen og snakker i munnen på hverandre:
"Åååå, så kul sykkel!"
"Stilig!! Har´n motor??"
"Koffor må Solvår ha sånn sykkel?"
"E det tungt å sykle på den?"
"Den sykkel va rar! ...og litt artig!"
"Har Solvår en sykdom?"
"Kor mange sånne sykla må æ ha viss vi e 6 persona i familien min?"
"Kan æ få prøv??"

Solvår nyter oppmerksomheten, og jeg får sjansen til å snakke med Solvårs skolekamerater, informere litt, tøyse litt og bli litt kjent med dem.

Også er den faktisk kjempekul å sykle på! Den er stødig og god, trehjuling som den er, så jeg føler meg trygg og kan kjøre litt fort - sånn som Solvår liker! Og den HAR (elektrisk hjelpe-)motor - så vi sykler fort i oppoverbakkene også! :-)

I dag sykla vi 45 minutter i ruskeværet før vi tok til fornuft og kom oss innendørs!

Opp på setet...

Feste føttene til pedalene...

Klikke på magebeltet...

Og vi er i gang!!

Juni, juli og august!

Sommeren har flydd avgårde uten et eneste blogginnlegg, og nå er høsten her...

Et raskt resymé av juni, juli og august følger: 


Mai og juni: Feiringer og avslutninger..
29. mai var storesøster konfirmant! Solvår forstod vel ikke så mye av akkurat det, men koste seg veldig med å pynte seg, ha besøk og å være med i selskap med HELE storfamilen!

Er jeg ikke fin i farmors gamle bunad??!

Juni ble brukt til mye skolestartsforberedelser og utfasing av barnehagen. Det var mye møter for oss voksne og mange besøk på skolen for Solvår. Utrolig rart å gå ut porten på barnehagen siste dag før ferien og vite at de trygge barnehageårene var et avsluttet kapittel...


Juli: Italia og Fredrikstad!
Første ferietur gikk til Italia, der Solvår storkoste seg i 15 dager sammen med mormor & morfar, tante, onkel og søskenbarn, og oss i kjernefamilien. Lette klær, barbeint, sand, vann, pasta til middag hver dag, masse brus og is, karusell, sove på samme rom som mamma og pappa - alt var perfekt, syntes Solvår!

Artig med vann og bølger!

Deilig med ferie!

"Dette var gamle greier..."

Sommerjente! <3

Avslapning på hotellverandaen.

 Vi var i utgangspunktet svært spente på flyturen, siden Solvår er så skeptisk til høye lyder og støy. Så vi forberedte oss godt, lastet ned masse flyvideoer og -lyd på Ipaden og snakket mye om det som skulle skje. Og på vei ned gikk det kjempebra! Solvår var blid som ei sol hele veien og syntes alt var spennende. På vei hjem var hun nok mer sliten, og vi hadde ikke vært like flink til å forberede henne på hva som skulle skje, så da hadde vi 10 timer med sutring og grining... Men, men - det var verd det! Både Solvår og vi andre hadde deilige dager i Terracina!

Fredrikstad!
Fra en storfamilie-ferie til den neste: Etter Italia dro vi til hytta i Fredrikstad, til farmor & farfar og dobbelt sett med tanter, onkler og søskenbarn. Fortsatt sol og varme og Solvår koste seg her også!

Jeg kan lage fart selv!

Løveungen spiser kongler.

August: Skolestart...
Men ikke en gang en (lærer-)ferie varer jo evig, og 18. august hadde vi plutselig skolejente!...
All ros til barnehage og skole som har stilt opp for å gjøre Solvårs skolestart best mulig, men ingenting kunne nok helt forberedt Solvår på hva "skole" er. Hun har en begrenset evne til å abstrahere og forstå teoretiske forklaringer, så uansett skolebesøk og forberedelser ble nok overgangen litt voldsom. Nye barn, nytt sted, nye voksne, nye rutiner...

De par første ukene var hun ikke lik seg selv i det hele tatt. Hun var grinete og sur og sint og tydelig frustert. Hun brukte nok MASSE krefter på å forstå hva det nå var hun var med på, og var tydelig utilpass og kjempesliten. "Nei, vil ikke skole!" Hørte vi titt og ofte.

Men med litt tilpassing i skoledagen og flotte imøtekommende voksne på skolen er vi nå på rett spor! Solvår er fortsatt mye mer sliten etter en skoledag enn det hun var etter en dag i barnehagen, men det er visst de andre, "vanlige" ungene også, hører jeg. Hun har 2-3 faste voksne som er hennes primære veiledere, hun er med så mye som mulig sammen med klassen, men har også sine hvilestunder og pauser, og sine egne aktiviteter. Hun har lært seg navnet på nesten alle de 24 klassekameratene og de voksne på skolen og SFO, hun er blid og fornøyd igjen og drar gjerne til skolen om morgenen! Men som sagt, sliten... Det blir mye sofa og rolig lek på gulvet på ettermiddagen for tiden.

Slitsomt å være skolejente...

Veldig slitsomt faktisk...

Men artig også!

Eget blogginnlegg om skolen kommer nok, og ikke minst om den flotte tandem-sykkelen vi endelig har fått fra hjelpemiddelsentralen - så FØLG MED!! :-)

Hest er best!!

Dette er Solvår og Benny!

Artig å ri!

 De møtes hver torsdag, og er kjempegode venner! Solvår snakker mye om Benny hele uka gjennom: "Benny spise gress", "Benny gå tur", "Benny løpe", "Benny bæsje", "Solvår sitte på Benny" og ikke minst: "Benny spise gullerot". Vi avslutter nemlig hver ridetime med å leie Benny inn i stallen, ta av sal og bissel og gi ham en gulrot (hvis ikke Solvår har spist den først... vi har nå begynt å ta med to...). 

Snart klar for gulrot!

Solvår prøvde terapiriding første gang for drøyt 2 år siden - da i regi av Trondheim kommune, og det var barnehagepersonalet som fulgte henne, som en del av hennes tilrettelagte opplæring der. Det var stor suksess allerede den gang! Så tok vi pause 1/2 år, og da vi søkte på nytt fikk vi beskjed om at det ridesenteret som kommunen hadde avtale med skulle legge ned hele driften, og at kommunen dermed også la ned sitt tilbud om terapiriding...

Hallo??!!? Det finnes vel flere ridesenter i Trondheim som helt sikkert er interessert i en avtale med kommunen?? Og ikke nok med det: samtidig beslutter kommunen at tilbud som terapiriding ikke lenger kan kalles spesialpedagogikk eller opplæring, så da vi for 1 år siden ordnet med terapiriding på privat basis, kunne ikke barnehagepersonalet lenger følge henne, så pappaen og jeg bytter på å ta oss fri 2 timer fra jobb hver torsdag for å følge henne. 

Når det først har blitt sånn, så er det veldig koselig å være i stallen sammen med Solvår, men det er jo helt hull i hodet: selvfølgelig er dette er spesialpedagogikk og opplæring!! En ting er at hun helt tydelig har nytte av det fysisk - hun har fått mye bedre balanse det siste året, og kjernemuskulaturen er tydelig styrket. Men minst like viktig er jo all PEDAGOGIKKEN og OPPLÆRINGA som ligger i at hun har en fast fritidsaktivitet som hun kan glede seg til og snakke om både i fortid og framtid, hun lærer seg rutiner og rekkefølge for en aktivitet, hun må forholde seg til dyr og til andre mennesker, hun må stadig gjøre nye ting og pushes hele tiden osv osv.

Nå er vi snart ferdig med vår-semesteret for denne gang, men Solvår fortsetter til høsten!
Vi gleder oss! Heia Solvår og Benny! Buuuu for Trondheim kommune i denne saken!

God-følelsen!

Ja, akkurat nå har vi god-følelsen for det meste rundt Solvår!

Det skyldes nok spesielt at ting begynner å falle på plass rundt skolestart - som har vært en stressfaktor i tankene vår lenge... Men nå vet vi hvem som skal være lærere på første trinn til høsten, og vi vet hvem som skal være Solvårs primær-assistent. I dag var 2. førskoledag, og skolen hadde ordna det sånn at assistenten var med hele dagen - fantastisk! Veldig positivt inntrykk! Vi merka at Solvår allerede var roligere og tryggere i sine nye omgivelser enn på den første førskoledagen i mars, og det er deilig! Det gikk fint med litt lyttekrok og det fungerte fint med litt tegning ved pulten. Puh!

Nå i kveld var det foreldremøte for skolestarterne, og jeg fikk informere litt om Solvår og hennes situasjon. Vi har god erfaring fra barnehageårene med å være åpne og på tilbudssida med informasjon. Da er det så mye lettere for alle parter!

God-jente-smil!
(Morfars foto-blinkskudd!)

Også hjemme går ting på skinner for tida. Det virker som Solvår har falt mer til ro i det siste. Hun kan leke i korte stunder alene, og blir stadig flinkere til å leke kreativt. Hun hermer ikke bare det vi har "lært" henne å leke, men utvider leken selv! Vi ser det samme på flere områder også - hun synger kjente sanger, men bytter ut ord helt bevisst, så plutselig er Postmann Pat med i Karsten og Petras natta-sang, og dere skulle bare visst hvor mye rart som bor på "Gamle-Olsens" bondegård! ;-)

Hun har også virkelig forstått dette med døgnrytme, legger seg veldig greit og står ikke opp (så mye...), selv om hun ikke sovner med en gang. Også snur hun døgnet kjapt når det er noen fridager - i påska sov hun til rundt 9 hver morgen!

Strandtur i Fredrikstad i påska.

Vi vet av erfaring at alt med Solvår går i perioder, ingenting er helt lineært, men vi nyter "the good times" når de er her!

Ha en fortreffelig helg! 
Solvår skal på avlastning - enda en ting som fungerer som gull: Vi gleder oss, Solvår gleder seg og avlastningsfamilien gleder seg visst de også! :-)

Jeg kan selv!

Nemlig!

Bare se!

HE, HE!!!!!

God påske!

Solvår ønsker alle en GOD PÅSKE!

Håper alle får tid til å....

....spille spill!

...være ute!

...slappe av inne!

...høre på musikk!

...kose!

...tenke litt!

...løpe og le - samtidig!

...være enda mer ute!

... og sove litt!

Oppsummering av februar og mars!

Det har vært dårlig med blogging de siste par månedene, så her kommer en oppsummering av Solvår-hendelser i februar og mars. (Se eget innlegg om skole-innskriving!)

"Hundan springe fort! Artig!"

Vi har vært på tur til Røros med HBF (Handikappede Barns Foreldreforening)! Ei aldeles fortreffelig helg! En ting er hotell-opphold, deilig mat, artige aktiviteter og til og med hundekjøring - som alt var helt TOPPERS! Men det aller beste med ei sånn helg er å for en gangs skyld ikke føle seg annerledes. Å være sammen med andre familier som har tilsvarende erfaringer, problemer, gleder og utfordringer som oss. Ei helg der det er flere barn som bruker bleie og smekk i en alder av 6 år, der ingen ser rart på deg fordi du tar merkelige hensyn til klær, mat, soving eller andre ting hos barnet ditt, der flere unger roper høyt på upassende tidspunkt, ikke kan sitte stille, søler ved bordet og vandrer hvileløst rundt, og der man kan la galgehumoren florere sammen med flere foreldre som har samme virkelighetsoppfatning som deg selv!

Helt fantastisk!

Vi har vært på TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) og fått kjøpt sko til Solvår. Hun er jo avhengig både av spesialsåler og av spesialsko, som må gå over ankelen og være stivet av for støtte. Ikke alltid de har så godt utvalg i den typen sko hun trenger, men denne gangen fikk vi tak i både sandaler, joggesko og ikke minst tøffe basketsko, som allerede er Solvårs favoritter! :-)

Også har Solvår mista begge fortennene og har fått et sjarmerende tannlaust smil!

Selv skjønner hun ikke så mye av det, men smiler villig og viser fram glippa!

Og tilslutt: Solvår har blitt 6 år!!

Trøtt, men fornøyd med å bli vekket med bursdagssang og pakker!

Pakker er gøy!!!

Se alt det fine jeg har fått!

Solvår syntes det var kjempegøy å blåse ut lysene! Vi måtte tenne dem flere ganger...

Skolejente!

Vi har skolejente til høsten!

Sliten etter innskrivingsdag...

Solvår har var på innskriving på skolen i begynnelsen av mars. Selve innskrivingsdagen var like kaotisk for Solvår som vi visste den ville bli: Nytt sted, nye unger, nye voksne... da vil Solvår bare gå, gå, gå, finne ut hvor hun er og hva som skjer. Hun fikk med andre ord ikke særlig mye med seg av hva som foregikk, men hun fikk iallfall møtt sine to faddere (som virket som to greie, flinke jenter!), sine 24 framtidige klassekamerater, og 2 lærere.

Vi er i god dialog med skolen. De har vært representert på ansvarsgruppemøtene det siste året, en lærer har vært sammen med Solvår i barnehagen en dag, og Solvår og et par andre jenter fra barnehagen har vært på besøk på skolen et par ganger. SFO-personalet skal være med på neste ansvarsgruppemøte. Skolen har vært i dialog med ergoterapeut og fysioterapeut. Alle virker ivrige etter å gjøre sitt beste for at Solvår skal få det bra på skolen.

Vi må vel like vel innrømme at vi er spente.... Det er så mye som ikke passer for Solvår på skolen: Ikke kan hun sitte i ro, ikke kan hun ta imot en beskjed gitt til en gruppe, ikke kan hun snakke lavt eller ti stille, og hun henger jo generelt milevis bak de andre 6-åringene i mental kapasitet. Samtidig KAN hun lære! Hun lærer masse hver dag, men trenger et spesialtilpasset opplegg både for å trives og for å lære.

Hvorfor har vi da valgt å ha henne på nærskolen og ikke på en spesialskole? Fordi vi tror det er mulig å tilrettelegge for henne de første årene - de har klart det fint i barnehagen, og det bør være mulig å videreføre noen år til. Hvorfor skal ikke hun få gå sammen med barna fra barnehagen, når alle andre gjør det?

Samtidig tenker jeg faktisk at de andre barna og foreldrene har godt av at Solvår er der...! Vi har godt av å se at alle ikke er like, og at man kan ha et godt liv uten å oppfylle det perfekte idealet som presses på oss overalt. Selvfølgelig vil ikke Solvår kunne være med på alt sammen med klassen sin, men med riktig tilrettelegging vil hun kunne være med på MYE de første årene. Selvfølgelig vil ikke Solvår kunne danne vennskap på lik linje med de andre i klassen sin, men det betyr ikke at hun ikke har glede av dem, og de av henne.

Solvår har de samme rettighetene og den samme verdien som alle de andre 24 førsteklassingene på skolen hennes, og jeg nekter å gjemme henne bort!