Advent og forventning 2

Advent er kos og forventning for både store og små.

I år har også Solvår fått adventskalender for første gang. Vi var veldig i tvil om det var noe poeng, om hun ville forstå dette med å få pakke opp en pakke hver dag - men tilslutt kjøpte vi en Melkerull og pakket inn én bit til hver dag.
Gjett om hun skjønner det! :-) Hun lærte seg å si "Pakke" - eller "kappe", som hun sier - allerede første dag, og "løper" bort til kalenderen når vi spør om hun vil åpne pakke. Der peker hun på den hun vil ha, og venter til vi klipper den ned før hun pakker opp med ivrige små fingre og blir like glad hver gang for den lille sjokoladebiten. Hun skjønner selvfølglig ikke dette med at det er èn pr. dag, og spør om "kappe" flere ganger om dagen, men gir seg fort når vi sier hun må vente. Stor suksess, og veldig koselig!
Hun blir vel skuffet på julaften, nå pakkene ikke inneholder sjokolade...

Advent og forventning 1

Såvidt jeg husker fra søndagsskolen, betyr advent "ankomst", og at man venter på noe som skal komme. 

Jeg liker adventstidens forventning, og husker med særlig glede alle mine tre graviditeter i adventstida som særlig forventningsfulle og meningsfulle. 

Med dagens tidlig-ultralyd-debatt i bakhodet, tenker jeg at vi ikke må la denne forventningen ødelegges av informasjon vi ikke vet hva vi skal gjøre med... 

Les intervjuet med OlaDidrik Saugstad (professor i barnesykdommer ved UiO og en av norges mest kjente barneleger internasjonalt sett) i siste "Handicapnytt": 

"Det er så viktig at etikken vår styres av kunnskap og ikke av følelser, understreker Saugstad.(...) Han viser til at Helsedirektoratet nå slår fast at det ikke finnes noen dokumentasjon på betydelig helsegevinster av å innføre ultralyd før uke 12 i svangerskapet for alle norske gravide. Debatten startet med en påstand fra noen politikere i Arbeiderpartiet om at vi kan redde svært mange barneliv hvert år gjennom rutinemessig tidlig ultralyd. I virkeligheten er det svært få barn som vil tjene på dette, mens kostnaden er at vi plukker ut barna med Down syndrom og eventuelle andre misdannelser. Hvis man virkelig skulle kunne påvise en stor helsegevinst ved tidlig ultralyd, må også jeg være villig til å revurdere mitt standpunkt. Jeg mener den store faren er at man kommer til å fjerne fostre med uønskede egenskaper. At det fører til flere aborter, er en sak i seg selv. Men jeg er like redd for holdningene som følger med. Vi risikerer å skape en etterspørsel etter effektive mennesker som er tilpasset foreldrenes behov, enten det er snakk om hårfarge, hudfarge eller andre egenskaper. Vi har tenkt at norske foreldre aldri vil komme til å velge bort barn fordi det har "feil" kjønn, men dette ser vi skjer allerede i andre europeiske land."

Hva skal vi med den informasjonen vi får fra tidlig ultralyd? I følge flere leger er det ikke snakk om mange barn man vil kunne redde på grunnlag av denne informasjonen, men man kan komme borti endel "avvik" som gjør foreldre engstelige og stiller dem ovenfor umenneskelige valg. At vi av og til står overfor en "nødvergesituasjon" rettferdiggjør ikke en full gen-screening av alle foster. Hva er det vi vil bruke denne informasjonen til?? 

 Jeg er så glad for at ingen fortalte meg på forhånd at Solvår mangler det ytterste leddet på kromosom 9. Hva skulle jeg gjort med den informasjonen?

Photostory

Jeg har to eksamener neste uke. 

Hva gjør man da? Leser og regner og jobber med fag? 

Neida - man finner ut at akkurat nå passer det bra å lære seg programmet "Photostory", 

som elevene mine skal bruke til et prosjekt etter jul. 

Dermed har jeg altså laget en Photostory med bilder av Solvår, som jeg tenkte jeg skulle dele her. 

Kall den gjerne klisjefull - men klisjeer har nå en gang blitt klisjeer fordi de faktisk sier noe viktig om store ting i livet. ENJOY - og ønsk meg lykke til på eksamen!! :-)