Solvårs ordbok

Solvår har jo et begrenset språk, men da jeg satte meg ned for å sortere litt ble "ordlista" lengre enn jeg hadde trodd! :-)

 Ord/lyder som Solvår aktivt bruker:
"Heeeei!"  Favorittordet! Det brukes hyppig - hun er ultrasosial!

"Heeeei !"

Dæj = der
Ånga = vogna
æh,æh,æh = brukes når hun vil klatre opp på noe, eller når noe er tungt og vanskelig å få til
Mamma
Pappa
go = sko eller gå - noe som definitivt er favorittaktiviteten for tida!

uæ = lue/hjelm - alt som skal på hodet

æææ = lyd som i ulike tonefall og i kombinasjon med peking kan brukes til det meste!
æoa = varmt/au - særlig om mat, eller om komfyren
Bøøø = sier kua, ifølge Solvår  :-)
Bæ = sier sauen
gakk, gakk = sier anda
+ flere dyrelyder med tunge og lepper som er vanskelig å transkriptere, f.eks ekornets smatting, kaninens neserynking, hundens pesing og hestens prusting.

Ord/tegn som Solvår forstår (men ikke bruker selv):
Solvår  - navnet sitt lærte hun tidlig :-)
Spise/mat (se tegning)
Tørst/drikke
Bade
Vaske seg
Bok
Ferdig
Rusje
Disse
Ut
Kjøre bil, brum, brum
Nese
Hode
Synge
Sove senga
Kom hit
Ball

Har jeg husket alle nå??

Vi har forresten fått hevisning til videre utredning for Solvår når det gjelder språkutviklingen, så det blir spennende. Kanskje skal vi over på en del bilder? Solvår bruker ikke tegn selv, kun lyd, men det er som dere ser begrenset - så kanskje er bilder/symboler en bedre måte for henne å utrykke seg på.
Språk er gøy uansett!

"Alle barn er barn"

Denne tittelen er identisk med mottoet til Handikappede Barns foreldreforening (HBF). I dag kom medlemsbladet i posten, og denne gangen leste jeg det med en klump i magen. Temaet var nemlig debatten rundt tidlig ultralyd - og jeg kjente som vanlig sinnet, oppgittheten og sorgen bygge seg opp.

I den grad jeg har en kampsak eller kjepphest så er det dette: Vi kan ikke ha et samfunn der bare det vellykkede og perfekte har verdi! Selvfølgelig er det utfordrende å ha et barn som er funksjonhemmet, men mye av utfordringen ligger i holdningene i samfunnet. Når man velger å få barn finnes det faktisk ingen garantier. Ultralyden kan være helt normal, men så skjer det noe under fødselen eller seinere i barnets liv som snur opp ned på alt. Hvor lenge skal "returretten" gjelde? Tidligere ble barn  sendt rett på institusjon hvis det ble født med en synlig funksjonshemning. Da slapp både samfunnet og familien den byrden det ville innebære - man slapp å tilrettelegge, akseptere og forstå.

Jeg griner når jeg leser resurssterke, oppegående mennesker som skriver "...så ville jeg da heller ikke ønsket at min mor skulle født meg dersom hun visste at jeg var psykisk utviklingshemmet" som i dette innlegget, eller som reduserer hele saken til argumenter om at "Det handler om mitt liv, min kropp og min rett til å velge"som her.

Jeg utfordrer herved alle som mener at et liv som funksjonshemmet (eller sammen med en funksjonshemmet) ikke er et fullverdig liv til å tilbringe en dag i vår familie!

"Heeeei!"

Jo større fart, jo bedre!

Sand og vann er gøy!

"Alle barn er barn"

Opp, opp opp!!!

Solvår vil opp, opp, opp!! Hun klatrer og står og går og stråler! 

Dette er en stor overgang for oss som ikke er vant til å måtte passe på henne - hun har jo stort sett oppholdt seg i gulvhøyde i 3 år... Nå finner vi henne plutselig på 9. trappetrinn eller oppe i sofaen.

Nesten oppe!

De siste dagene har hun ivrig prøvd å reise seg på flatmark uten noe å holde seg i.

He, he... Se hva jeg klarte!

Og her en dag det ble mistenkelig stille fant jeg henne oppe på nattbordet mitt...



KJEMPEARTIG - både for Solvår og oss!

Så får vi heller tåle litt knall og fall innimellom.
Siden hun ikke forstår forklaringer må hun nok rett og slett erfare at det er vondt å falle ned, og forhåpentligvis lærer hun av sine feil uten å slå seg helt fordervet.