søndag 23. desember 2012

JULEGLEDER! :-)

Lille julaften er her og roen senker seg over huset. Adventstiden har som vanlig vært travel. Jeg er ikke av typen som handler julegaver tidlig og har full kontroll, slik at desemberdagene bare kan være stearinlys, gløgg, hjemmelagde juledekorasjoner og kos. Skrekkelig mange som påstår de klarer å få til det, særlig i interiørmagasiner og på livsstilsblogger... Jeg må til stadighet minne meg selv om at vi ikke har meldt oss på i konkurransen om "mest vellykkede familie" (særlig i disse julebrev-tider...), og prøver å nyte de lykke-øyeblikkene som dukker opp - for det gjør de!!

For eksempel er lykkefølelsen stor og akutt hver gang jeg innser at Solvår skjønner mer enn vi tror! Hun snakker mer og mer, lærer nye ord hver dag, og krever mer og mer sin rett ved å bruke ord. "Gå ned bie bjø!" (Gå ned spise brød) rant det utav henne en kveld da hun ville ha kveldsmat. Det er en 4-ords setning det!! (=4-stjernes lykke). "Vil du drikke melk?" spurte jeg, da vi kom ned på kjøkkenet. "Nææææi! Bjuu!" (Nei, brus!) svarte lillegull :-)


Solvår hermer dessuten mer og mer våre aktiviteter. Det er jo slik andre barn lærer, men tidligere har ikke Solvår hermet noe særlig, vi har måttet vise henne og lede henne gjennom de fleste aktiviteter mange ganger for at hun skulle kunne gjenta dem. Nå er det kjempestas å leke og herme hverdags-sysler som matlaging, støvsuging og av-og-på-kledning. Det å få henge pynt på juletreet, akkurat som pappa og storesøster, var også kjempestas!


Og med økt språkforståelse og økt forståelse for aktiviteter og herming, kommer mange gleder for Solvår som vi får ta del i.
  •  Solvår var tidligere i desember invitert i sin første barnebursdag. Hun skjønner ikke konseptet bursdag, men bare det å kunne si til Solvår at "Nå skal vi dra for å leke med M---", og at hun skjønner det, gladelig går ut i bilen og snakker om "leke med M---" hele bilturen, er et STORT framskritt. (Og bursdagen på lekeland var en kjempesuksess!)
  • 19. desember var det nissefest i barnehagen. Solvår elsker å kle seg ut og det var ei kjempestolt nissejente som speilte seg før vi kjørte avgårde den morgenen. Utrolig artig at det da går an å si "Nå skal vi kjøre i barnehagen og se om M---, T----- og de andre ungene og så har nisseluer på!" Solvår ropte  "Nittelue!" ca 143 ganger på en 5 minutters biltur, og strålte som en sol da hun ble møtt av andre nissebarn i barnehagen!
Så med verdens søteste nissejente ønsker vi alle bloggens lesere en god jul!

...og jeg slenger på en link til en av favoritt-julesangene mine i år: "Mary, did you know?"
Det er ingen av oss som vet hva det blir av barna våre tilslutt...!

tirsdag 11. desember 2012

Funksjonshemmet?

Da jeg satt og surfet på nettet i går, kom jeg over et innlegg advokat Geir Lippestad skrev i Aftenposten i forbindelse med at 3. desember er dagen for personer med nedsatt funksjonsevne. "Noen er likere enn andre." Som de fleste sikkert vet er Lippestad far til to "annerledesbarn", og vet av personlig erfaring hva dette gir av gleder og utfordringer.

Han sier mye fornuft i dette innlegget, men jeg bet meg særlig merke i hvordan han definerer funksjonsnedsettelse. Han sier: "Det er ingen selvfølge at personer med nedsatt funksjonsevne blir funksjonshemmet. Man kan vel si at det er samfunnet som gjør dem til det. Funksjonshemmingen oppstår jo først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon."


Selvfølgelig kan jeg ri!
Jeg trenger bare litt hjelp.
Og det er jo akkurat sånn det er! Ser du på Solvår helt isolert sett, fungerer hun jo kjempefint! Hun er rett og slett veldig fornøyd med livet sitt! Sammenlikner man med jevnaldrende ser man jo at hun har en nedsatt funksjonsevne, men det er omgivelsenes utforming og menneskers krav til henne som eventuelt gjør henne funksjonshemmet, i betydningen at hun ikke kan delta i samfunnet.

Solvår kan gå selv, spise selv, kommunisere og le hjertelig! Men siden omgivelsene har trapper, og mennesker stiller krav om at hun skal bruke bestikk, snakke og hviske blir hun definert som funksjonshemmet.

Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har et funksjonshemmet og utviklingshemmet barn. Men det er et viktig fokus å av og til heller si at jeg har et barn med funksjonsnedsettelser. Da blir fokuset på barn, også er resten noe det går an å tilpasse og gjøre noe med.


mandag 10. desember 2012

Dagens bokstav er A!

At det går an! Det har selvfølgelig gått altfor lenge siden siste blogginnlegg. Det handlet om sommerferien ser jeg... Nå står juleferien for døren... Vel, vel. Her følger noen stikkord fra høsten vår:

Administrasjon. Noe av grunnen til dårlig bloggfrekvens er nok jobben som daglig leder i familien S. Det er sannelig ikke lite som kreves av administrasjon for å få familiekabalen til å gå opp med to arbeidende voksne, to aktive store barn pluss anderledesbarnet Solvår. Jeg skrev søknad om forhøyet hjelpestønad trinn 3 her i vår, og da jeg der skulle beskrive den omsorgsbyrden vi har, som går utenpå den alle foreldre har for sine 4-5-åringer, så gikk det vel virkelig opp for meg at livet vårt et totalt annerledes enn for en "vanlig" familie. Solvår opptar minst en av oss voksne nesten 24 timer i døgnet. Dermed blir det lite tid til blogging og annet...
Ut på tur - aldri sur!

Jeg må innrømme at jeg av og til kan bli avundssjuk når jeg ser venner som etterhvert vokser seg ut av småbarnstida og inn i en mer fleksibel hverdag. Jeg vil for alltid være småbarnsmor. Bra at det iallfall er til verdens herligste barn! (Kunne hun bare sove litt mer om natta...)

Anleggsplass. Angst. Vi kom jo endelig i gang med husbygginga her i oktober, etter ca 20 måneder i forhandlinger og saksgang med kommune og nabo. Men prosjektet var ikke gammelt før det gav oss litt mer hodebry og økonomiske bekymringer enn vi hadde sett for oss... så her har det gått mange krefter i høst. Nå ser det heldigvis ut til at byggeprosessen er tilbake på skinner igjen, og vi håper å ha ny adresse før skolestart til høsten. Da får vi stue, kjøkken, bad og Solvårs soverom på samme plan, på bakkeplan - med andre ord litt mer bevegelsesplass for ei jente som sjelden sitter i ro, og hele tiden skal gå, gå, gå!

Avlastning. Det har vært en vanskelig prosess å innse at vi ikke klarer Solvår helt alene og samtidig skulle være foreldre for to barn til, og helst også kjærester innimellom. Her i oktober tok vi endelig mot til oss og søkte om avlastning ei helg i måneden + en kveld i uka (4 timer). Og så var vi så kjempeheldig at en vennefamilie har tatt på seg helgene, og vi er igang med tilvenning der - og det ser ut til å gå bra! :-) Det er en utrolig lettelse!
Den ene ettermiddagen pr. uke har vi ikke fått i boks enda. Dersom noen vil tipse oss om mulige avlastere som mot statens satser ønsker å passe Solvår kl.15-17 en dag i uka, enten hjemme hos seg selv, eller hos oss, så gi lyd!

Advent. Nå er vi halvveis i adventstiden, og dagene ser heldigvis ut til å roe seg litt! Vi prøver å ikke stresse, men å kose oss til i mørket og kulda. Solvår har samme adventskalender som i fjor: melkerullbiter pakket inn av storesøster, og suksessen gjentar seg! Når hun står opp om morgenen er hun helt klar på hva som skal skje: "Opp, pakke, gjøt!" Opp trappa for å få pakke og spise grøt.

Vi ønsker oss en rolig og koselig jul, og et 2013 uten de store hendelsene, men med stadige framskritt på alle mulige måter og tid til det som betyr noe!
Amen! (Som betyr "La det skje!")