søndag 23. desember 2012

JULEGLEDER! :-)

Lille julaften er her og roen senker seg over huset. Adventstiden har som vanlig vært travel. Jeg er ikke av typen som handler julegaver tidlig og har full kontroll, slik at desemberdagene bare kan være stearinlys, gløgg, hjemmelagde juledekorasjoner og kos. Skrekkelig mange som påstår de klarer å få til det, særlig i interiørmagasiner og på livsstilsblogger... Jeg må til stadighet minne meg selv om at vi ikke har meldt oss på i konkurransen om "mest vellykkede familie" (særlig i disse julebrev-tider...), og prøver å nyte de lykke-øyeblikkene som dukker opp - for det gjør de!!

For eksempel er lykkefølelsen stor og akutt hver gang jeg innser at Solvår skjønner mer enn vi tror! Hun snakker mer og mer, lærer nye ord hver dag, og krever mer og mer sin rett ved å bruke ord. "Gå ned bie bjø!" (Gå ned spise brød) rant det utav henne en kveld da hun ville ha kveldsmat. Det er en 4-ords setning det!! (=4-stjernes lykke). "Vil du drikke melk?" spurte jeg, da vi kom ned på kjøkkenet. "Nææææi! Bjuu!" (Nei, brus!) svarte lillegull :-)


Solvår hermer dessuten mer og mer våre aktiviteter. Det er jo slik andre barn lærer, men tidligere har ikke Solvår hermet noe særlig, vi har måttet vise henne og lede henne gjennom de fleste aktiviteter mange ganger for at hun skulle kunne gjenta dem. Nå er det kjempestas å leke og herme hverdags-sysler som matlaging, støvsuging og av-og-på-kledning. Det å få henge pynt på juletreet, akkurat som pappa og storesøster, var også kjempestas!


Og med økt språkforståelse og økt forståelse for aktiviteter og herming, kommer mange gleder for Solvår som vi får ta del i.
  •  Solvår var tidligere i desember invitert i sin første barnebursdag. Hun skjønner ikke konseptet bursdag, men bare det å kunne si til Solvår at "Nå skal vi dra for å leke med M---", og at hun skjønner det, gladelig går ut i bilen og snakker om "leke med M---" hele bilturen, er et STORT framskritt. (Og bursdagen på lekeland var en kjempesuksess!)
  • 19. desember var det nissefest i barnehagen. Solvår elsker å kle seg ut og det var ei kjempestolt nissejente som speilte seg før vi kjørte avgårde den morgenen. Utrolig artig at det da går an å si "Nå skal vi kjøre i barnehagen og se om M---, T----- og de andre ungene og så har nisseluer på!" Solvår ropte  "Nittelue!" ca 143 ganger på en 5 minutters biltur, og strålte som en sol da hun ble møtt av andre nissebarn i barnehagen!
Så med verdens søteste nissejente ønsker vi alle bloggens lesere en god jul!

...og jeg slenger på en link til en av favoritt-julesangene mine i år: "Mary, did you know?"
Det er ingen av oss som vet hva det blir av barna våre tilslutt...!

tirsdag 11. desember 2012

Funksjonshemmet?

Da jeg satt og surfet på nettet i går, kom jeg over et innlegg advokat Geir Lippestad skrev i Aftenposten i forbindelse med at 3. desember er dagen for personer med nedsatt funksjonsevne. "Noen er likere enn andre." Som de fleste sikkert vet er Lippestad far til to "annerledesbarn", og vet av personlig erfaring hva dette gir av gleder og utfordringer.

Han sier mye fornuft i dette innlegget, men jeg bet meg særlig merke i hvordan han definerer funksjonsnedsettelse. Han sier: "Det er ingen selvfølge at personer med nedsatt funksjonsevne blir funksjonshemmet. Man kan vel si at det er samfunnet som gjør dem til det. Funksjonshemmingen oppstår jo først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon."


Selvfølgelig kan jeg ri!
Jeg trenger bare litt hjelp.
Og det er jo akkurat sånn det er! Ser du på Solvår helt isolert sett, fungerer hun jo kjempefint! Hun er rett og slett veldig fornøyd med livet sitt! Sammenlikner man med jevnaldrende ser man jo at hun har en nedsatt funksjonsevne, men det er omgivelsenes utforming og menneskers krav til henne som eventuelt gjør henne funksjonshemmet, i betydningen at hun ikke kan delta i samfunnet.

Solvår kan gå selv, spise selv, kommunisere og le hjertelig! Men siden omgivelsene har trapper, og mennesker stiller krav om at hun skal bruke bestikk, snakke og hviske blir hun definert som funksjonshemmet.

Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har et funksjonshemmet og utviklingshemmet barn. Men det er et viktig fokus å av og til heller si at jeg har et barn med funksjonsnedsettelser. Da blir fokuset på barn, også er resten noe det går an å tilpasse og gjøre noe med.


mandag 10. desember 2012

Dagens bokstav er A!

At det går an! Det har selvfølgelig gått altfor lenge siden siste blogginnlegg. Det handlet om sommerferien ser jeg... Nå står juleferien for døren... Vel, vel. Her følger noen stikkord fra høsten vår:

Administrasjon. Noe av grunnen til dårlig bloggfrekvens er nok jobben som daglig leder i familien S. Det er sannelig ikke lite som kreves av administrasjon for å få familiekabalen til å gå opp med to arbeidende voksne, to aktive store barn pluss anderledesbarnet Solvår. Jeg skrev søknad om forhøyet hjelpestønad trinn 3 her i vår, og da jeg der skulle beskrive den omsorgsbyrden vi har, som går utenpå den alle foreldre har for sine 4-5-åringer, så gikk det vel virkelig opp for meg at livet vårt et totalt annerledes enn for en "vanlig" familie. Solvår opptar minst en av oss voksne nesten 24 timer i døgnet. Dermed blir det lite tid til blogging og annet...
Ut på tur - aldri sur!

Jeg må innrømme at jeg av og til kan bli avundssjuk når jeg ser venner som etterhvert vokser seg ut av småbarnstida og inn i en mer fleksibel hverdag. Jeg vil for alltid være småbarnsmor. Bra at det iallfall er til verdens herligste barn! (Kunne hun bare sove litt mer om natta...)

Anleggsplass. Angst. Vi kom jo endelig i gang med husbygginga her i oktober, etter ca 20 måneder i forhandlinger og saksgang med kommune og nabo. Men prosjektet var ikke gammelt før det gav oss litt mer hodebry og økonomiske bekymringer enn vi hadde sett for oss... så her har det gått mange krefter i høst. Nå ser det heldigvis ut til at byggeprosessen er tilbake på skinner igjen, og vi håper å ha ny adresse før skolestart til høsten. Da får vi stue, kjøkken, bad og Solvårs soverom på samme plan, på bakkeplan - med andre ord litt mer bevegelsesplass for ei jente som sjelden sitter i ro, og hele tiden skal gå, gå, gå!

Avlastning. Det har vært en vanskelig prosess å innse at vi ikke klarer Solvår helt alene og samtidig skulle være foreldre for to barn til, og helst også kjærester innimellom. Her i oktober tok vi endelig mot til oss og søkte om avlastning ei helg i måneden + en kveld i uka (4 timer). Og så var vi så kjempeheldig at en vennefamilie har tatt på seg helgene, og vi er igang med tilvenning der - og det ser ut til å gå bra! :-) Det er en utrolig lettelse!
Den ene ettermiddagen pr. uke har vi ikke fått i boks enda. Dersom noen vil tipse oss om mulige avlastere som mot statens satser ønsker å passe Solvår kl.15-17 en dag i uka, enten hjemme hos seg selv, eller hos oss, så gi lyd!

Advent. Nå er vi halvveis i adventstiden, og dagene ser heldigvis ut til å roe seg litt! Vi prøver å ikke stresse, men å kose oss til i mørket og kulda. Solvår har samme adventskalender som i fjor: melkerullbiter pakket inn av storesøster, og suksessen gjentar seg! Når hun står opp om morgenen er hun helt klar på hva som skal skje: "Opp, pakke, gjøt!" Opp trappa for å få pakke og spise grøt.

Vi ønsker oss en rolig og koselig jul, og et 2013 uten de store hendelsene, men med stadige framskritt på alle mulige måter og tid til det som betyr noe!
Amen! (Som betyr "La det skje!")


mandag 3. september 2012

Fra ferie til hverdag

En lang, fin sommerferie er over, og vi er tilbake til hverdagen igjen.

En kort rapport fra ferien først:

Solvårs 3-på-topp-liste  fra ferien 
  • Være mye sammen med besteforeldre og andre familie og venner. Hun ELSKER (og krever...) oppmerksomhet
  • Oppleve nye ting, som dyrepark, nye lekeplasser, badeland osv. Sommerens favoritt var elefantene ("tut-tut") i Givskud Zoo, vannrusjebanen i Skærbæk feriesenter og div små-karuseller i Legoland.
  • Et stort sprang i språket! Solvår hermer alt vi sier og kommuniserer mer og mer! Hun elsker å prate og tier knapt stille sålenge hun er våken...


Solvårs 3-på-bunn-liste fra ferien:
  • Lange bilturer!! For å unngå hyling og klyping/lugging må hun underholdes hele tiden, og det blir slitsomt for oss andre...
  • De gangene det blir altfor mye brudd i sove-rutinene. En overtrøtt unge fører til skriking og urolige netter...
  • Å måtte oppholde seg på et lite hotellrom over lengre tid. Solvår trives IKKE når hun skjønner at hun har et begrenset område å bevege seg på...

...og så hverdagen:

Tilbake i hverdagen har Solvår begynt på ny avdeling i barnehagen og STORTRIVES! Hun gikk jo et ekstra år på småbarnsavdeling i fjor, og det fungerte fint for å få ei mindre barnegruppe og mye trygghet. Nå når hun har kommet over sammen med de store ungene er det tydelig at dette er stor stas med litt mer action, hun henger med så godt hun kan og hermer mest mulig! :-) De store ungene har tatt godt i mot henne og passer på og ordner ut med henne.


Solvår har også fått begynne på terapiriding (takket være sporty barnehagepersonale som følger opp!), og koser seg på hesteryggen! Stor stas med dyrene, kjempefin trening for kjernemuskulaturen og artig å snakke om: "Ditte dæj, ihihi!" (= Sitte der, hest). Artig å se at hun også overfører opplevelsen til andre situasjoner: På skogstur med mormor og morfar i helga traff de noen sauer, og Solvår sprang etter dem og ropte "Ditte dæj, bæææ!"   :-)
Men noe saueriding ble det visst ikke, da! :-)

tirsdag 10. juli 2012

Solvår akkurat nå

Akkurat nå:
- er Solvår fremdeles anfallsfri. Takk til farmasien! Når jeg tenker tilbake på de tre vintermånedene med en utrygg, sutrete Solvår som ikke sov og ikke trivdes med noe, blir jeg sint på legene som ikke ga oss medisin litt før! De månedene var en veldig tøff belastning både på Solvår og resten av familien, og jeg ser ikke helt at det skulle vært så farlig å prøve ut medisin med en gang??
 Vi tåler godt belastningen med å telle granulatkorn for å dosere riktig, og bivirkningene med litt løs mage en litt trøtt unge en periode på formiddagen - premien er en Solvår som sover om natta og er i perlehumør hver dag!



- venter vi på resultatet av siste MR-undersøkelse. Det ble tatt ny MR av Solvår i midten av juni. Vi er litt spente på om de finner endringer som kan forklare epilepsien som dukket opp igjen, og om den endringen de har funnet før (lavt myelin-nivå) er uendret. (Bildet viser Solvår på oppvåkningen etter MR'en.)


- er Solvår veldig opptatt av fly. Hun hører flydur før alle andre,  plukker lett ut flyet på himmelen, peker og roper gledesstrående: "GYYY!" Hun tar med seg plastikkfly som kosedyr i senga, og når vi tegner skal hun selvfølgelig "tenne gy!" (tegne fly). Hun er også opptatt av alt annet som flyr: "Kra,kra" (fugler), "Gue" (flue) og "Gie" (bie/bille), og også andre småkryp som "mau" (maur) og "nelle" (snegle). Og alt skal tegnes... Mamma og pappas kunstneriske ferdigheter settes på prøve!




- er det veldig spennede å observere og kommentere alt som forgår utenfor. Solvår tilbringer mye tid i sofaen der hun kikker ut og holder en kontinuelig kommentar: "vov-vov", "kra-kra", "gy", "gue", "nei gy" (ikke noe fly å se), "båbbe" (noe som bråker). Det samme skjer når vi kjører bil - det er en ganske kontinuelig talestrøm, og hun vil helst at noen bekrefter/gjentar det hun sier - det holder ikke bare å si ja og ha... Utrolig gøy at hun komuniserer bedre og bedre, og litt slitsomt at hun prater kontinuerlig, uten opphold...



- elsker Solvår å pynte seg. Hun speiler seg hele dagen, særlig hvis vi har skiftet klær eller tatt på smykke, ordnet håret osv. "Din!" (Fin!) sier hun fornøyd. Storesøster har pytet henne med neglelakk på hender og føtter - noe hun er meget fornøyd med - og hun vil helst ha på skjørt eller kjole, og gjerne et armbånd eller to. Hun elsker dessuten å gå i undertøysskuffen min og trekke alle trusene over hodet - "DIN!" (Det har jeg ikke tenkt å legge ut bilde av her :-) Bildet er av en pytet Solvår i barnedåpselskap.)

- sover Solvår stort sett hele natta. Noe som er fantastisk deilig! Nå i sommer legger vi henne i 8-tida, hun sover stort sett 11-12 timer og våkner blid som en sol! Vi må sitte inne hos henne til hun sovner på kvelden, men stort sett tar det 10-20 minutter, så det er levelig. Også er hun, som alle barn, nydelig når hun sover! :-)

GOD NATT!

SOL og sommerferie!

Som lærer er jeg så heldig å ha 7 uker sommerferie (eller 4 uker ferie og 3 uker avspasering hvis jeg skal være lydig mot fagforeningen), mens pappaen i huset bare har de vanlige 4, og går ikke ut i ferie før kommende mandag - så så langt har det vært meg og ungene hjemme på dagene. Ikke noe problem med de to store - de nyter 8 late uker skoleferie uten lekser og tidspress, og klarer seg stort sett selv. Solvår sover også litt lenger de fleste morgenene, og det er deilig for oss alle å ikke stresse ut!

Midtsandtangen: Sand + vann = lykke
Men å ha Solvår hjemme hele dagen betyr også null alenetid for mammaen... Lillemor må fotfølges hele tiden, og store deler av tiden krever hun aktiv oppmerksomhet og deltakelse fra meg. De to første barnehage-somrene tok vi ut Solvår i 7-8 uker også, men i år blir det 6 uker ferie på henne. For å være helt ærlig bruker vi barnehagen som avlastning i en uke i hver ende av sommeren, uten å ha så veldig dårlig samvittighet for det, da - hun stortrives jo der!

Badeland i hagen
For at mor ikke skal gå på veggen, og for å aktivisere alle tre ungene litt, prøver vi å ha én "utflukt" hver dag - noe som er lettest i finvær, selvfølgelig. Vi koste oss stort på stranda på Midtsandtangen en dag, og også i bare i hagen en dag termometeret viste 25 grader! Ellers er bibliotek og kjøpesenter greie turmål i 12 grader og regn...



I helga var jo pappaen også fri, og da dro alle fem på dagstur til Fosen. Sommerens turtips: Prestlia seter i Leksvik! Kjempehyggelig verskap, snille dyr og gode vafler og sveler! Solvår koste med lam og geit, rope MØØØ etter kalvene, fikk sitte på Gråtass og spise sveler - kjempedag!
"Bæææ!"


"Tattu!" (=traktor)
God sommer alle sammen!

mandag 25. juni 2012

"Jeg ønsker deg nok sol til at livet ditt blir lyst. Jeg ønsker deg nok regn til at du setter pris på solen."

"Ujjjaaa!"

Altfor lenge siden siste innlegg (igjen...), men stort sett bare sol og glede å melde siden sist!

Her er en oppsummering av noen Solvår-solstreif den siste tida:


- Solvår har fått innvilget handicapskilt til bilen. Veldig greit å ha i en del sammenhenger, for nå har hun blitt så stor og såpass flink til å gå at det er unødvendig å dra med vogn alltid. Samtidig er hun ikke alltid så utholdene, så å parkere nære inngangsdøra ulike steder gjør det lettere å ha henne med rundt sammen med resten av familien.

- Vi har fått blå resept på bleier. Solvår viser ingen tegn til at hun forstår dette med bleier/do, så det blir nok bleieskift i flere år framover. Da er det greit å minimere utgiftene. Flott service på apoteket på City Syd, forresten!

- Solvår har fått innvilget timer i terapi-ridning til høsten - det gleder vi oss til! Solvår er ikke redd for dyr i det hele tatt, og hun elsker action og bevegelse, så dette må bli bra! Kjempegod trening for balanse og basismuskulatur! Takk til sporty barnehagepersonale som skal administrere ridetimer to ganger i uka til høsten!

- Solvår gjør stadige framskritt, ikke minst motorisk. Hun går nå mye stødigere ute, og hun har blitt kjempeflink til å gå opp trapper (selv om vi alltid må stå bak og passe på). Hun klatrer opp i tripp-trapp-stolen og setter seg helt selv, og hun reiser seg opp på trampolina og "hopper".

Poster en video her tilslutt der hun kommer seg opp til rusjebanen helt selv og ordner ut! Stolt jente og stolt mamma!

tirsdag 10. april 2012

"Hverdager er de flotteste, de er fulle av eventyr!"

Tittelsitatet er lånt fra Anne Cath.Vestly. 
Endelig er det absolutt ingenting å rapportere herfra annet enn hverdager - noe så deilig!! 
Jeg har vært i mammas smykke-skuff!!
Ingen store kriser, ingen store framskritt, men gode hverdager med uendelig mange små eventyr gjømt innimellom. Her kommer noen bilder fra hverdagen med Solvår:
Storebror har kledd på meg Tiller-drakten sin!
Godt å sovne i storesøsters armkrok!
Jeg har mange dukker og bamser!

Noen som vil bade??

Sånn går det når mamma snur ryggen til i 20 sekunder... Jeg liker å klatre, men skjønner ikke helt hva som er farlig...

torsdag 29. mars 2012

Lykke er når det vonde slipper taket, og alt bare er som vanlig igjen!

Nå ser vi sola bak skyene igjen!!
Her kommer et kort resume av de siste dagers hendelser:
 
EEG-undersøkelse er helt greit. Det er jo så mange nye leker!
Solvår har jo hatt anfallsepisoder med ujevne mellomrom i noen uker/måneder. Ekkelt å se den gjennomført fornøyde jenta bli sutrete og utrygg mens vi ventet på EEG og videre utredning. 
Så på søndag tok det plutselig helt av: Fra kl.06 til 18 hadde hun ulike anfallsepisoder flere ganger i timen - sikkert 35-40 episoder på de 12 timene.
Vi tok kontakt med legevakta, ble etterhvert sendt videre til Barn Akutt, og fikk en innleggelse. Mandag fikk vi både EEG og vi fikk snakke med legen vår på Trondsletten, og ENDELIG  ble det tatt en avgjørelse om at Solvår skal begynne på epilepsimedisin. (Orfiril)

Nå er vi igang med opptrappingen av medisineringen, og målet er at hun skal bli helt anfallsfri. Foreløpig er vi bare på 1/2 dose, men ser allerede STORE forbedringer! I dag sov Solvår til kl.8.30 (!!!!), og hun var BLID da hun våknet. Det har hun ikke vært på 2 måneder, tror jeg. Så langt i dag har hun ikke hatt en eneste episode, og hun er SOLVÅR igjen - hun vandere rundt og småprater, tømmer kjøkkenskuffer, ser i bøker og klatrer i sofaen. Hun er fornøyd og trygg og blid. Helt utrolig deilig! Jeg husker ikke hvor jeg leste den overskrifta jeg valgte for dette innlegget, men det er veldig sant: Det er en inderlig lykkefølelse når det vonde forsvinner og alt bare er normalt igjen. VI NYTER DET!
 GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!!

torsdag 23. februar 2012

Å trene en labrador! :-)

Takk for alle gode meldinger og hilsninger etter det forrige, overskyete blogginnlegget. Det varmer veldig!
Vi er fortsatt ikke ute av skyen, men etter et par greie dager, og etter å ha levert en BLID Solvår i barnehagen for første gang denne uka, ser vi litt lysere på livet igjen!

Tenkte jeg skulle si litt mer om Solvår og læring.
Vi har nå fått psykolograpporten fra Trondsletten etter utredningen som ble gjort der i vinter, og den bekrefter det vi selv har sett, at Solvår er istand til å konsentrere seg, men at hun har veldig dårlig utholdenhet/veldig kort oppmerksomhetsspenn. Hun er med andre ord dårlig på å opprettholde en aktivitet over tid, særlig hvis den er krevende for henne. Hun skifter fokus veldig hyppig, og må "tvinges" til å holde konsentrasjonen på den aktiviteten det er meningen hun skal gjennomføre. Hun bruker lang tid på å prossessere beskjeder/situasjoner så hun trenger tid, og hun har nedsatt evne til å automatisere og generalisere ferdigheter, dvs at der andre barn lærer ting "av seg selv" eller ved herming, må vi trene på hver eneste lille ting med Solvår. SOLgløttet er at hun KAN lære, ingen tvil om det! Med systematisk repetisjon, og ikke minst motivasjon, tilegner hun seg stadig nye ferdigheter - og blir tydelig stolt og glad når hun mestrer noe!

F.eks dette med BOKSTAVER :-) Det begynte som sagt med at jeg tilfeldigvis tegnet en A på tegnetavla hennes og sa "aaa". Da Solvår hermet lyden ga jeg henne selvfølgelig masse ros "Yeah!!!Bra!", og er den noe som motiverer denne frøkna så er det ros (og mat... Det er som å oppdra en labrador...). Vi har sakte men sikkert introdusert flere bokstaver (Suksessoppskriften for trening med Solvår er 80% kjent stoff og 20% nytt), og nå kjenner hun igjen A, B, E, F, H, I, K, M, O, P, S, T, U, Æ, Ø, Å overalt - i bøker, på skilt og på klær. Og hun ELSKER bokstavene. "Tenne" (tegne) sier hun og kommer drassende med tegnebrettet.

Motivasjon er ekstremt viktig for barn med psykisk utviklingshemning. Dersom de ikke er motiverte eller ser poenget med aktiviteten, lar de rett og slett være å gjøre den. Heldigvis er Solvår som sagt en "hund" etter ros, så et YEAH!! kan somregel være nok. Se bare hvor fornøyd hun blir med rosen i denne lille videoen: Den viser at vi trener å å ake på rompa ned trappa istedet for å gå med hodet først...

Et tankekors til slutt: Jeg leste et sted at over 80% av all den ros vi får gjennom hele livet, får vi før fylte 3 år...

tirsdag 21. februar 2012

Mest skyer denne gangen...

Det er lenge siden siste innlegg, og det skyldes nok rett og slett at det er lettest å skrive når det er solglimt å fortelle om. Når det skyer over er ikke skrivelysten like sterk.
Men vi har jo hele tiden visst at livet med Solvår også ville inneholde ganske mange overskyete dager, so here it goes:


Siden desember har det dukket opp litt flere skyer enn det vi liker...
For det første sover Solvår veldig dårlig om natten. Hun våkner mellom 5 og 50 ganger hver natt, og vi har sett oss nødt til å sove inne hos henne, hvis ikke blir det ingen søvn på noen av oss... Så nå sover pappaen og jeg inne hos henne annenhver natt. (Noe som vil si at vi i praksis ikke har delt seng på 2 måneder :-( Ingen ønskesituasjon) Hun våkner ofte selv om vi ligger der, men roer seg mye fortere enn hvis vi må komme inn til henne hver gang.
For det andre har hun fått epileptiske anfall igjen. Hele sykehistorien hennes startet jo med epilepsi (generaliserte anfall) da hun var 6 uker gammel, og hun gikk på medisin til hun var ca 2 år. Medisinen ble trappet ned og avsluttet siden hun var helt anfallsfri, men nå har hun episoder igjen - denne gangen med en annen type anfall: Om dagen ser det ut til å være  fokale anfall, eller det som ofte kalles enkle partelle anfall der hun plutselig blir livredd og/eller får plutselige smerter i noen få sekunder, mens om natta ser det ut til å være generaliserte anfall, men med kramper bare på den ene siden av kroppen.
Anfallene er korte og har så langt ikke vært hyppige, og det tok litt tid før vi skjønte hva dette var, men nå ser det ut til at episodene kommer oftere - dvs nesten hver dag/natt. Ikke gøy å sende henne i barnehagen heller, når hun er så ustabil.

Vi har selvfølgelig vært til lege, men ikke til EEG enda. Anfallene er så korte at det ikke regne som akutt, men vi driver og maser oss inn til undersøkelse... Medisinering er ikke aktuelt før vi har vært til EEG og fått bekreftet at dette er epilepsi.

Det er ikke til å stikke under en stol at dette med epilepsien er en stor, svart sky i livet vårt akkurat nå. Noe av det som har gjort livet med Solvår veldig levelig har vært at hun har vært så frisk og trygg og glad hele tiden, men nå ser vi ei jente som er mer utrygg og sutrete, og ikke den 100% fornøyde jenta vi er vant med, og det gjør vondt i et morshjerte. Vi skal nok takle dette også, men akkurat nå er vi midt inne i skyen og føler oss utrygge og sårbare alle sammen. Varme tanker og bønner mottas med takk!

Må avslutte med litt SOL også da, for på gode dager gjør Solvår stadig sine framskritt. Hun beveger seg med stadig bedre balanse og motorikk, og ikke minst har hun fått en ny favorittaktivitet: BOKSTAVER. Det begynte med at jeg for gøy tegnet en A og sa "aaaa" - noe Solvår hermet med en gang. Så ballet det på seg, og nå kan hun lyden til 16 av bokstavene og identifiserer bokstaver overalt, på skilt og klær og i bøker. Hun er selvfølgelig langt fra å knekke noen lesekode - men dette er likevel veldig gøy for norsklærermammaen!
På de dårlige dagene er konsentrasjonen dårlig og hun vil helst sitte på fanget og synge, men vi håper på flere gode dager med bokstaver og annen læring utover våren!