onsdag 23. mars 2011

"Humanbeing, not humandoing"

Via en av mine venner på facebook ble jeg oppmerksom på dette bildet av Gro T. Rykkelid.

Jeg har sett ulike versjoner av dette motivet før, og liker veldig godt symbolikken i at noe(n) utenfor oss selv bærer og beskytter oss. Men denne gangen rørte bildet noe mer i meg, pga tittelen: "Humanbeing, not humandoing".

Hva er det som gir oss mennesker verdi? Er det det vi gjør og får til? 
I så fall er ikke vår Solvår mye verd.
Men hvis det som gir oss verdi er det vi er for andre, eller at vi rett og slett holder fast ved at alle mennesker har uendelig verdi - da er hun verdens kosteligste skatt!

Jeg føler jeg blir sterkt provosert av ultralyd/abort-debatten som går i media for tiden. Vi må være bevisste på hva vi legger i ordet menneskeverd - hva er det som gir et menneske verdi? Må vi være flinke, friske og lykkelige for å ha verdi? Les gjerne dette innlegget fra Aftenposten, av Ida Børresen.
"ALLE mennesker har ulike forutsetninger for å utvikle seg og leve meningsfulle liv. Fosterdiagnostikken sier oss lite om disse forutsetningene, og funksjonshemninger og sykdom er ikke nødvendigvis ensbetydende med elendige liv. Ingen lever med garanti mot sorg og smerte og ingen ultralyd eller fosterdiagnostikk kan gi oss en slik garanti."

tirsdag 15. mars 2011

Små skritt blir store gleder



Vi har en (snart) 3-åring som nettopp har lært seg å klatre opp i sofaen!
(Men som ikke skjønner at det er farlig å ramle ned...)
Vi har en 3-åring som nettopp har gått sine første, få, ustø skritt uten støtte! (Men som nok aldri vil løpe eller hoppe...)
Vi har en 3-åring som av og til klarer å sette sammen 2 Duplo-klosser! (Men som nok aldri vil forstå å leke rolle-lek...)
Vi har en 3-åring som kan si "Heeei!" og "Gå" og "Bø!"(Men det er også alt...)
Det å ha et barn med utviklingshemning setter mye i et nytt perspektiv. Det blir ikke færre gleder - heller flere! Mange små, små framskritt som blir store, store gleder!! (De store sorgene er der også, men dem kan vi ta en annen gang...)

 Du som ber om dager uten sorg...
 Du som tror du vokser uten tap...
Lykken kan du bare høste der hvor smerten gror
 Du som tror at himmelen blir til
i ditt eget skjøre hjerte
uten gråt og fødselssmerte
må ha glemt hva glede er.  (Fra Erik Hillestads "Sangen om gleden")