God påske!

Solvår ønsker alle en GOD PÅSKE!

Håper alle får tid til å....

....spille spill!

...være ute!

...slappe av inne!

...høre på musikk!

...kose!

...tenke litt!

...løpe og le - samtidig!

...være enda mer ute!

... og sove litt!

Oppsummering av februar og mars!

Det har vært dårlig med blogging de siste par månedene, så her kommer en oppsummering av Solvår-hendelser i februar og mars. (Se eget innlegg om skole-innskriving!)

"Hundan springe fort! Artig!"

Vi har vært på tur til Røros med HBF (Handikappede Barns Foreldreforening)! Ei aldeles fortreffelig helg! En ting er hotell-opphold, deilig mat, artige aktiviteter og til og med hundekjøring - som alt var helt TOPPERS! Men det aller beste med ei sånn helg er å for en gangs skyld ikke føle seg annerledes. Å være sammen med andre familier som har tilsvarende erfaringer, problemer, gleder og utfordringer som oss. Ei helg der det er flere barn som bruker bleie og smekk i en alder av 6 år, der ingen ser rart på deg fordi du tar merkelige hensyn til klær, mat, soving eller andre ting hos barnet ditt, der flere unger roper høyt på upassende tidspunkt, ikke kan sitte stille, søler ved bordet og vandrer hvileløst rundt, og der man kan la galgehumoren florere sammen med flere foreldre som har samme virkelighetsoppfatning som deg selv!

Helt fantastisk!

Vi har vært på TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) og fått kjøpt sko til Solvår. Hun er jo avhengig både av spesialsåler og av spesialsko, som må gå over ankelen og være stivet av for støtte. Ikke alltid de har så godt utvalg i den typen sko hun trenger, men denne gangen fikk vi tak i både sandaler, joggesko og ikke minst tøffe basketsko, som allerede er Solvårs favoritter! :-)

Også har Solvår mista begge fortennene og har fått et sjarmerende tannlaust smil!

Selv skjønner hun ikke så mye av det, men smiler villig og viser fram glippa!

Og tilslutt: Solvår har blitt 6 år!!

Trøtt, men fornøyd med å bli vekket med bursdagssang og pakker!

Pakker er gøy!!!

Se alt det fine jeg har fått!

Solvår syntes det var kjempegøy å blåse ut lysene! Vi måtte tenne dem flere ganger...

Skolejente!

Vi har skolejente til høsten!

Sliten etter innskrivingsdag...

Solvår har var på innskriving på skolen i begynnelsen av mars. Selve innskrivingsdagen var like kaotisk for Solvår som vi visste den ville bli: Nytt sted, nye unger, nye voksne... da vil Solvår bare gå, gå, gå, finne ut hvor hun er og hva som skjer. Hun fikk med andre ord ikke særlig mye med seg av hva som foregikk, men hun fikk iallfall møtt sine to faddere (som virket som to greie, flinke jenter!), sine 24 framtidige klassekamerater, og 2 lærere.

Vi er i god dialog med skolen. De har vært representert på ansvarsgruppemøtene det siste året, en lærer har vært sammen med Solvår i barnehagen en dag, og Solvår og et par andre jenter fra barnehagen har vært på besøk på skolen et par ganger. SFO-personalet skal være med på neste ansvarsgruppemøte. Skolen har vært i dialog med ergoterapeut og fysioterapeut. Alle virker ivrige etter å gjøre sitt beste for at Solvår skal få det bra på skolen.

Vi må vel like vel innrømme at vi er spente.... Det er så mye som ikke passer for Solvår på skolen: Ikke kan hun sitte i ro, ikke kan hun ta imot en beskjed gitt til en gruppe, ikke kan hun snakke lavt eller ti stille, og hun henger jo generelt milevis bak de andre 6-åringene i mental kapasitet. Samtidig KAN hun lære! Hun lærer masse hver dag, men trenger et spesialtilpasset opplegg både for å trives og for å lære.

Hvorfor har vi da valgt å ha henne på nærskolen og ikke på en spesialskole? Fordi vi tror det er mulig å tilrettelegge for henne de første årene - de har klart det fint i barnehagen, og det bør være mulig å videreføre noen år til. Hvorfor skal ikke hun få gå sammen med barna fra barnehagen, når alle andre gjør det?

Samtidig tenker jeg faktisk at de andre barna og foreldrene har godt av at Solvår er der...! Vi har godt av å se at alle ikke er like, og at man kan ha et godt liv uten å oppfylle det perfekte idealet som presses på oss overalt. Selvfølgelig vil ikke Solvår kunne være med på alt sammen med klassen sin, men med riktig tilrettelegging vil hun kunne være med på MYE de første årene. Selvfølgelig vil ikke Solvår kunne danne vennskap på lik linje med de andre i klassen sin, men det betyr ikke at hun ikke har glede av dem, og de av henne.

Solvår har de samme rettighetene og den samme verdien som alle de andre 24 førsteklassingene på skolen hennes, og jeg nekter å gjemme henne bort!