søndag 13. mars 2011

Hvordan er det å ha et anderledes-barn?

Solvår var 6 uker da vi først begynte å forstå at hun var "anderledes". (Det var det ordet storebroren strakt begynte å bruke. Jeg liker det. Anderledes er et nøytralt og nøkternt ord.) Blant mange varmende støtte-erklæringer fra venner og kolleger var det særlig en som gjorde inntrykk: Fra en kollega som selv har et andeledes-barn fikk jeg følgende vers, som er en veldig god beskrivelse av hvordan det er å ha et andereledes-barn:


EN REISE TIL NEDERLAND

Når du venter et barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia.
Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. 
Colosseum, Minchelangelos David. Gondolene i Venezia. 
Kanskje lærer du noen nyttige fraser på Italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrige forventninger kommer endelig dagen. 
Du pakker kofferten, og drar av sted.  Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier: ”Velkommen til Nederland”.

Nederland?” sier du.  ”Hva er det du sier? – Nederland? Jeg har bestill tur til Italia!
Jeg skulle være i Italia nå. Hele livet har jeg drømt å få reise til Italia.”

Men det er en endring i flyets rute. Det har landet i Nederland, og der må du bli! 
Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. 
Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk.
Og du vil bli nøtt til å møte en hel mengde nye mennesker, 
som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annet sted. Det er roligere enn Italia, og ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund ser du deg rundt… og du oppdager at Nederland har vindmøller… Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt. 
Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia… og alle skryter de av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. 
Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde planlagt å dra.”
Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, 
fordi tapet av en drøm et veldig, veldig tap. 

Men… Hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia,
vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne side... ved Nederland!

2 kommentarer:

  1. En blogg med mening.
    Vakkert og sterkt, Synnøve.
    Har du lest "The memory keeper's daughter" av Kim Edwards? En enestående bok som også har gitt opphav til en utrolig film. Anbefales.
    http://www.memorykeepersdaughter.com/

    Klem fra Brita

    SvarSlett
  2. Takk for tipset, Brita - det skal jeg sjekke!

    SvarSlett