Funksjonshemmet?

Da jeg satt og surfet på nettet i går, kom jeg over et innlegg advokat Geir Lippestad skrev i Aftenposten i forbindelse med at 3. desember er dagen for personer med nedsatt funksjonsevne. "Noen er likere enn andre." Som de fleste sikkert vet er Lippestad far til to "annerledesbarn", og vet av personlig erfaring hva dette gir av gleder og utfordringer.

Han sier mye fornuft i dette innlegget, men jeg bet meg særlig merke i hvordan han definerer funksjonsnedsettelse. Han sier: "Det er ingen selvfølge at personer med nedsatt funksjonsevne blir funksjonshemmet. Man kan vel si at det er samfunnet som gjør dem til det. Funksjonshemmingen oppstår jo først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon."

Selvfølgelig kan jeg ri!
Jeg trenger bare litt hjelp.

Og det er jo akkurat sånn det er! Ser du på Solvår helt isolert sett, fungerer hun jo kjempefint! Hun er rett og slett veldig fornøyd med livet sitt! Sammenlikner man med jevnaldrende ser man jo at hun har en nedsatt funksjonsevne, men det er omgivelsenes utforming og menneskers krav til henne som eventuelt gjør henne funksjonshemmet, i betydningen at hun ikke kan delta i samfunnet.

Solvår kan gå selv, spise selv, kommunisere og le hjertelig! Men siden omgivelsene har trapper, og mennesker stiller krav om at hun skal bruke bestikk, snakke og hviske blir hun definert som funksjonshemmet.

Jeg har ikke noe problem med å si at jeg har et funksjonshemmet og utviklingshemmet barn. Men det er et viktig fokus å av og til heller si at jeg har et barn med funksjonsnedsettelser. Da blir fokuset på barn, også er resten noe det går an å tilpasse og gjøre noe med.